Hva er et anfall av panikkangst?
Man regner med at mellem én og fem prosent av alle nordmenn på et tidspunkt i livet vil oppleve panikkangst. Plutselig, som et lyn fra en klar himmel, kan man bli rammet av en intens angst, nærmest redsel, samtidig med at man får en rekke ubehagelige fysiske symptomer.
I begynnelsen kommer anfallene fullstendig uventet, men det er en tilbøyelighet til at de etterhvert kommer i gitte situasjoner som for eksempel når man handler i butikken eller ferdes blant mange mennesker.
Hva er tegnene på at man har et anfall av panikkangst?
Ved panikkangst vil man kunne oppleve en rekke fysiske symptomer slik som hjertebank, man svetter over det hele og skjelver på hendene. Man blir tørr i munnen, har kanskje en følelse av åndenød eller rett og slett kvelningsfornemmelser, og ofte smerter eller trykk i brystet. Man kan føle seg voldsomt svimmel og ha kvalme eller uro i maven. Samtidig kan man ha dødsangst eller sitrende fornemmelser i hender og føtter eller omkring munnen.
Det er karakteristisk at personen som har anfallet enten er redd for at det er et hjerteinfarkt og at hun skal dø eller er redd for å miste kontrollen over seg selv og lage skandale.
Det er ikke alle pasienter som har alle symptomene, men de fleste har minst fire af de nevnte symptomene og tre eller flere anfall innenfor en måned. Oppfylles disse, så kan diagnosen stilles. Det er en forutsetning at panikkanfallet ikke er forbundet med en reell fare eller fysisk belastning. En rekke fysiske sykdommer kan ligne panikkangst, så det er viktig å bli undersøkt hos sin lege før diagnosen stilles.
*Husk alltid å kontakte din fastlege, og TFT/EFT eller hypnoterapi ikke kan erstatte en lege.
Årsaker til panikkangst
Etter hva vi vet i dag, arver man en særlig tilbøyelighet til å reagere med kraftige angstreaksjoner i forbindelse med særlige belastninger. Noen ganger kan det være rene tilfeldigheter som utløser det første panikkanfalllet, men når man først har fått noen få anfall, er det en tilbøyelighet til at man får flere og flere. Dette skyldes at man etterhvert venner kroppen til uhensiktsmessige reaksjoner på angstanfallene.
Hvis man for eksempel opplever et angstanfall i en butikk, vil man uvilkårlig flykte ut av butikken hvor angsten vil forsvinne. På den måten innlærer man at det er farlig og ubehagelig å være i butikker, slik at angstreaksjonen til sist er blitt så forsterket, at det er fullstendig umulig for en å gå inn i butikken. Det samme gjelder overfor andre situasjoner som for eksempel å reise med offentlige transportmidler eller lignende.
Komplikasjoner
Hvis man har hatt angst over tid hender det svært ofte at man utvikler forskjellige komplikasjoner i tillegg til selve angsten. Dette kan typisk være agorafobi, hvor man unngår steder hvor det er mange mennesker som for eksempel busser, butikker og lignende. De som er svært hardt rammet av panikkangst med agorafobi kan slett ikke bevege seg utenfor døra i frykt for å få panikkanfall og ende i en hjelpeløs tilstand blant fremmede mennesker.
Panikkangst kan også utløse et misbruk av alkohol eller stoffer, fordi den angstrammede finner ut at alkoholen eller rusen kan dempe de forferdelige anfallene. På lang sikt er det selvfølgelig ikke noen holdbar løsning, fordi alkohol eller stofmisbruket i seg selv medfører en rekke uheldige komplikasjoner.
Anfall av panikkangst som ledd i depresjon
Noen ganger kan panikkanfall være et symptom på en depresjon. Det er derfor meget viktig at fastlegen eller psykiateren er nøye med å stille den rigtige diagnosen. Panikkangst kommer typisk hos unge voksne så hvis en pasient for første gang opplever panikkangst som for eksempel 60-åring, så er det nesten alltid en depresjon som ligger bak.