“Vanlig trening fungerer ikke. Den vil ikke forandre fascias mønster. Du trenger lange, sakte, forsiktige tøyninger. En av de mange vidunderlige ting med yoga er at fordi man holder strekken lenge, slik man gjør i mange yogastillinger, så forandres faktisk bindevevet/ fascia. Så når du forandrer bindevevet/fascias mønster, så kommer du ned og dypt inn i de kroniske spennin- gene som er lagret i dette bindevevet.”
–Tom Myers, Anatomy Train




Yin yoga er myk yoga med fokus på nærvær, ro og stillhet. Øvelsene er med på å skape fri flyt gjennom kroppens bindevev og energibaner, økt bevegelighet samt mobilisering og styrke i ledd og ligamenter. Vi puster oss inn i bindevevet mens vi er i samme stilling i 3-5 minutter.


Yin Yoga er en blanding av Hatha yoga,tradisjonell kinesisk medisin og buddhistisk meditasjon; mindfulness. “Ha” betyr sol og ”Tha” betyr måne – og handler om å finne balansen mellom disse og andre komplimenterende elementer som maskulin/ feminin, hard/myk, aktivitet/hvile).

Yin er den ene siden av Yin og Yang.
Yang= varme, fart, målrettethet, prestasjon, konkurranse og styrke.
Yin= kjølig, avslappet og tilstedeværelse. Den er beholderen, den som holder i det som rører seg. Og det som rører seg – yins motsats er altså yang som står for ytre, sol, varme og hurtig energi.
Yin er det som er under det ytre; skyggesiden.


Akkurat som i Yin-Yang-symbolet der du finner en liten hvit prikk i det svarte Yin, finner du også en liten sort prikk i det hvite Yang.

Det finnes alltid Yin i Yang og Yang i Yin. Det beveger seg uavbrutt.

Når dette tilsammen gir perfekt balanse blir dette en helhet som daoistene kaller Dao – det uuttalte, helhetens og midtens veg. Innenfor yoga kalles denne helheten for Hatha.
Akkurat som Hatha betyr sol og måne og yoga betyr foreningen av disse motsatsene, så står dao for foreningen av yin og yang.

I Yin Yoga fokuserer vi altså på kroppens Yin-partier; de som er innerst. Slik som skjelett, bindevev (fascia), ligament (vev man finner rundt ledd), ledd og indre organer.

Yindelen av kroppen er den nedre delen fra navlen og ned. Derfor er alle yinyogastillinger sittende eller liggende og øker dermed fleksibiliteten i stive hofter og gjør den nedre ryggraden mer bøyelig.

Muskler – som er de ytre yangdelen av kroppen – behøver yangtrening; det vil si repetisjoner, varme og energi. Yintrening er statisk , langsom og myk. Det er behov for begge deler og de kompletterer hverandre.

Det som mange yogalærere reagerer på med forundring og skepsis og det som utmerker yinyoga er at vi med denne stilen bare slapper av musklene og på denne måten får tak i bindevevet, ledd og skjelett. Vi beskytter altså ikke leddene gjennom å aktivere musklene (som f.eks. å aktivt spenne knærne og dra inn magen) som vi har lært å gjøre i all annen yogatrening (unntatt MediYoga), men lar ledd være ubeskyttet og musklene avslappede. Kanskje lurer du på om man på denne måten skader de følsomme delene av ledd og ligament?

Nei, det handler om at vi ikke “trener” bindevev, ledd og skjelett med kjappe, repetetive bevegelser med stretch, men gjennom at vi over lengre tid med forsiktighet statisk og passivt stopper opp i posisjonene. Vi bruker yintrening til kroppens yindeler. På samme måte kan vi ikke trene musklene, yangdelen, på en yinmåte gjennom å statisk spenne de i flere minutter. Begge deler vil føre til skader.

Det er ikke bare kroppen som stretches i yinyoga, vi myker til og med opp vår bevissthet. De meget myke yinyogaposisjonene utføres alle langsomt og med innadvendt bevissthet. Iblandt kan smerte, sinne, redsel og andre følelser komme opp. Vi omfavner disse, ønsker de velkommen og undersøker de. På grunn av at fokus ligger på her og nå og det å kjenne på kroppens fornemmelser, våre tanker og følelser, blir yinyogaen til og med en mindfulnessøvelse. Man er mer til stede idet som skjer her og nå uten å dømme eller forsøke å forandre på noe. Både når det kjennes bra og når det ikke føles fullt så bra. Istedet for å, som de fleste yogaformer, tar i bruk kroppen for å komme inn i en posisjon, bruker vi i yinyoga posisjonen for å komme inn i kroppen. Gjen-nom å siden holde posisjonen helt avslappet over lengre tid lærer vi oss kroppens alle små forsøk på kommunikasjon. Vi lærer oss å lytte.

Det som skiller yinyoga fra klassisk hatha-yoga er nettopp det av i IKKE stretcher, ikke drar, ikke strever og ikke forsøker å komme inn i en slags perfekt sluttposisjon. Alle kropper er perfekte som de er når de er i den posisjonen de er i.

Yinyogaen kaltes i begynnelsen daoistyoga og har sitt utspring i Kina og kinesisk medisin. I stedet for at man med nåler forsøkte å stimulere de ulike meridianene i kroppen, så satt man seg i ulike realtivt lette posisjoner som varte over en lengre tid. På denne måten stilmuleres de samme meridianene som ve bruk av akupunktur og gav lignende effekt.

Vi er vanedyr. Vaner gir oss trygghet – iblant en falsk en, men vi foretrekker den framfor ett liv i usikkerhet og uvisshet. Rasjonelt sett kan vi ofte forundres over at vi forblir i det som for oss er destruktive situasjoner. Men uansett hvor dysfunksjonelle de enn er, så er de trygge. Følelsen vinner oftest over fornuften (slik vi også kjenner det fra TFT) og iblant kan til og med følelser framstå som fornuftige og rasjonelle argument. Det handler om mønster. Psykoterapi og innsiktmeditasjon er teknikker som er ment å bryte innøvde psykologiske måter å være på, samt følelses- og tankemønster. Men hva skjer med våre kroppslige mønster? Det er nemlig sammenkoblet med tanker og følelser. Vårt daglige liv og arbeide genererer stillinger og kroppslige mønster som gjør at vi tærer på kroppen. Vi står opp, går på toalettet, går til kjøkkenet, setter ogss i bilen eller går, setter oss foran dataen eller gjør andre lignende fysiske bevegelser. Jo mer vi repeterer de samme bevegelsene, jo mer tærer vi på de eksakt samme delene. Det moderne livet er ikke tilpasset til å bevege hele kroppen. Derfor trenger vi sårt å trene og stretche, derfor trenger vi å strekke ut ryggraden bakover og framover, til siden og og opp og ned. Vår kropp behøver variasjon, nye, ubekvemme bevegelser som utfordrer vår trygghet, våre mønster. All yoga er en ypperlig teknikk for mønsterbrytning.

Fascia

Bindevev/fascia i kroppen vår er limet som holder kroppen sammen. Kroppen skulle ville falle fra hverandre uten dette vevet og formen vår ville ikke lengre kunnet blitt kalt “kroppsform”. Sener, ligament og kroppenes fascia er til og med en del av dette vevet som definerer musklenes form. Et av bindevevets funksjoner er å gjøre musklenes glidebevegelser mot hverandre smidigere. Dette bindevevet/fascia har vist seg å reagere på stress, tanker og følelser og formidler smerte/nerveretninger på en måte man ikke tidlgiere har kunnet forstå. Ordet fascia kommer fra latin og betyr band eller bandasje. Fascia omslutter og forener alt i vår kropp.

Fascia er levende vev med ulike lag. De såkalte fasciastrengene vrir seg i ulike baner rundt omkring kroppen og holder fast skjelett, organ og muskler. Fascianettet binder sammen høyrefot med venstre hofte, den vesntre hoften med høyre skulder. Smerte i foten kan således påvirke skulderen. Smerten formidles av dette nettverket av robuste gummiband, som er fylt med ulike sensorer. 

Fascia stivner ved stillesitting, av det samme kroppsmønsteret og samme bevegelser. Selv stress, kost, våre tanker og følelser påvirker fasciaens elastisitet. Dette vevet består framfor alt av kollagen, ett fiberprotein som er fleksibelt, men samtidig sterkt som stål.

Mangel på aktivitet, eller snarere mangel på variert akivitet, ubevisst holdning eller monotone bevegelser gjør fiberne i bindevevet stivt og begrenser vårt bevegelsesmøsnter. Vi kjenner oss stive og att “kroppsfutturalet” er blitt for trangt.

Med alderen kan denne inaktivteten og stillesittingen føre til subtil betennelsessfølelse og etter lengre tid kanskje også til kronisk betennelse.
Fascia har ti ganger flere smertereseptorer enn muskelmasse, og det er derfor yinyoga ofte oppleves som “smertefull.” Denne smerten kan sammenlignes med den smerten som vi opplever under dypere massasebehandling. En sakalt ”OI!”-smerte. Reaksjonen blir ett “Oi da!” dette ikke er veldig deilig, men det gjør heller ikke “vondt-vondt” eller det vi kaller “AU!”-vondt. Når vi sitter urørlige i meditasjon over lengre tid, kommer smerten garantert i ryggen, i lårene og i setet. Den forsvinner når vi retter på eller bytter stillingen. Etter yoga-/meditasjon-øvelsen er smerten helt borte og den kalles derfor meditasjenssmerte eller yogasmerte. Den er helt ufarlig og det kan være utviklende og interessant å bli i den. IKKE rett på eller bytt stillingen, men heller gå dypere og våg å møte den, våg å ta den inn, våg å se den. Nettopp den kan være vår vise lærer. Det er det vi tenker i hodet vårt som er smerten ikke selve smerten. Den bare ligger der. vi lager oss små monologer i hodet vårt hvor vi snakker om at noe erfeil, at vi må rette på stillingen. Istedet bør vi utforske den. Hvordan kjennes den egentlig? Vi kan benevne den med varm, kald, med gnagende eller støtende og så videre. Vi kan se smertens episentrum, hva hender med den om vi utforsker videre på dypet?

En viktig del av yinyogaen er vitenskapen om at det handler om noen få minutter, ikke hele livet. Og at den er ufarlig og nyttig. Ubehaget vi kjenner skyldes altså stiv fascia. Etter en stund løsner stølheten og ubehaget forvandles til en skjønn flyt av energi.

Målet er å undersøke vår kropp og vår karakter og gjennom aksept og avslapning bli smertefri og myk etter timen. Med tålmodighet og erkjennelsen av at det vi gjør er bra for oss så blir vi sittende stille  i stillingene mens vi observerer med et kjærlighetsfullt sinn det som kommer opp.